Bài hát Stien (‘The Path’) Báo Lỗi

Stien




Svunne tider pajotuns vei

Der over hoye klipper og fjell

Har merket den med stov og aske

Fra dengang alders hirder

Vandret pa disse kanter


Her gandviks bergtroll trampet frem

I ondt og strrt et tussefolge

Hvor ferdafolk fant stor en visdom

Om landets skogsliv og morke sider

Her pa stien som bukter seg uendelig frem

Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles

Kan oynes i horisonten


Sa storslatt det ma ha v?rt

Og speide ut over alt dette

Og a vandre sa alene og fri

En hostkveld i en kald og lett take

Slik som mange for meg har opplevd

Og som mange for meg ha verdsatt


Men minner blir glemt av tidens gang

Og lite er her som det engang var

Her som ellers har blader visnet

Men falt ned pa en forfallen jord

Hvor drommer og liv har dodd ut


Men kanskje bak en stien

Eller bak en gammel busk

Sitter fortsatt..... hmm

Og venter?


[English translation:]


Forgotten times on Jotuns path

There over high cliffs and mountains

Has marked it with dust and ashes

From when Alders' herds wandered these grounds.

Here Gandviks Cave trolls stamped forth

In an evil and large goblin-herd

Where rangers found a big wisdom

About the lands forest-life and dark sides

Here on the path who creeps eternally forth

Between banks where they difficult still

Can be seen in the horizon

So great it must have been

To look out over all this

And to wander so alone and free

An autumn evening in cold and light mist

Like many before me have experienced

And many before me have appreciated

But memories are forgotten as time passes by

And little is here that once were

Here like elsewhere leaves have wizened

But fallen down on a collapsed earth

Where dreams and lives have passed away

But maybe between a rock

Or behind an old buch

Sits still...

And waiting