Bài hát Stormblåst (‘Stormblown’) Báo Lỗi

Stormblåst




Gjennom tideløse mørke drømmer.

I fuktig høstvind over landstrakte vidder

Mot Sorias fjellheim

Kommer jeg, en fandens ridder


Glatt er runen på det høye fjell

Gnidd vekk av regn og vind

Dragende kraft av ondskap lurer

Her ved trollheims muldne grind

Fortumlet av dette mørke byggverk

Med røvet gull fra lysets pakt

Brukt som spott til å senke

Deres murer


Vi grunder over dette riket

Så vakkert fylt med tideløs skumring

Som en stjerne i tomsindighetens juv

Det bringer frem en nattlig mimring

Over tanker fra en vissen tid


Drott til himmel er det reist

Av tidens endeløse svarte minner

Stormblåst ut av det sorte indre

Har bergflint rullet fra mo til kneist

Undring og angst samler seg i natten

I mørket som ruver om spiret

For ingen dag kan veien hit

Intet lys kan luske frem


Der sorg har beseiret alle gleder

Og bygd et land på menneskets jord

Fylt med isklad prakt og heder


[English translation:]


[Storm Blown]


Through timeless, decayed dreams

In a moist autumn wind over deserted plains

Against Sorias mountains

I come, a Devil's Knight


Smooth is the rune on the high mountain

Washed away by rain and winds

Enchanting force of evil lurks

Here at Trollhome's moudly gate

Perplexed by the dark building

Made of stolen gold from the pact of light

Used as mockery to make their walls fall


We ponder over this kingdom

So beautiful, filled with timeless dusk

As a star in the gorge of emptiness

Brings forth a nightly wondering

Over thoughts from a long gone time


Straight to the sky it is erected

From the endless black memories of time

Storm blown out of the black inner

Has rock rolled from heath to bottom

Wondering and anxiety gather in the night

In the darkness looming about the spire

For no day knows the way here

No light can sneak in


Where sorrow has conquered all joy

And built a land on human's earth

Filled with ice-cold splendor and glory